Renovasjon og gjenvinning
'En bra dag på jobb' skal hjelpe dykk som jobbar i renovasjon og gjenvinning til å få betre arbeidsflyt, meir motivasjon og mindre sjukefråvær. Bruk verktøyet til å skape eit betre arbeidsmiljø!
Om prosessen
Slik bruker de verktøyet
Opplegget er lett. Det startar med at de på eiga hand ser filmar om ulike tema i arbeidskvardagen. Deretter har de to møte på 1,5 til 2 timar. Basert på innspel frå alle tilsette kjem de fram til ein konkret handlingsplan.
Vi tilrår at leiar, tillitsvald og verneombod samarbeider om å vere prosessansvarlege. Dei har som oppgåve å organisere fellesmøta, altså bestille materiell, invitere tilsette og leie møta. I tillegg skal dei lage oppsummeringar frå møta og setje opp handlingsplanen.
Introduksjon
Ein kort film om kva eit godt arbeidsmiljø betyr
Trivsel er viktig for eit godt arbeidsmiljø, men det handlar også om litt meir: Om korleis vi i fellesskap planlegg, organiserer og gjennomfører arbeidet. Sjå filmen for å få vite meir.
Forberedelser
Kva utfordringar er knytt til arbeidet?
Filmane under skildrar dei faktorane som i størst grad påverkar arbeidsmiljøet i renovasjon og gjenvinning. Førebu dykk til statusmøtet ved å sjå filmane på eiga hand.
Oppgaver for alle:
Sjå filmane og finn ut om du kjenner deg igjen- Har du eigne eksempel?
Innanding av gass, støv og kjemikaliar
På kort sikt kan innanding av enkelte stoff gi luftvegsplager og allergiske reaksjonar. På lengre sikt kan dette føre til sjukdommar som kols og astma.
Fysisk belastande arbeid
Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen. Mykje av arbeidet i renovasjon og gjenvinning kan vere fysisk tungt og innebere ugunstige arbeidsstillingar. Dersom belastninga blir for stor eller for langvarig kan det føre til muskel- og skjelettlidingar og sjukefråvær.
Faglege utviklingsmoglegheiter
Å få bruke og utvikle eigne ferdigheiter og kompetanse vil for mange vere ein viktig faktor som skaper meining og motivasjon i jobben.
Tryggingskultur
Organisasjonar som har god tryggingskultur har evna til å lære, og dei stiller heile tida kritiske spørsmål om eigen praksis og eigne samhandlingsmønster. Det er menneska som er kjernen i tryggingskulturen, korleis vi snakkar saman og korleis vi utøver både leiing og arbeid. Tryggleik blir styrt ved reglar og prosedyrar for arbeidet, kompetanse for å utføre arbeidet sikkert, kultur for å prioritere tryggleik, og arbeidstider og arbeidsforhold som gjer det mogleg for dei tilsette å fungere godt.
Samarbeid og kommunikasjon
Ubehagelege konfliktar med kollegaer eller kundar kan vere ei påkjenning som kan føre til søvnproblem og fysiske og psykiske helseproblem.
Andre utfordringar
Risiko for feilhandling
Nokre gonger kan tilsette oppleve at livet til ein sjølv eller andre blir sett i fare dersom ein gjer ein feil i jobben. Dette kan vere psykisk belastande.
Hudkontakt med kjemikaliar
I det daglege kan tilsette ha hudkontakt med ulike reingjeringsmiddel, løysemiddel, avfeittingsmiddel eller oljer. Dette kan gi hudplager og eksem, og enkelte stoff kan bli tekne opp i blodbana, noko som kan føre til skade andre stader i kroppen.
Vil du vite mer om faktorer i arbeidet? Besøk noa.stami.no fakta om arbeidsmiljø i renovasjon og gjenvinning
Hvordan er det hos oss?
Statusmøte
Målet med dette møtet, som tek 1,5 til 2 timar, er å snakke om kva utfordringar som finst på arbeidsplassen dykkar.
Prosessansvarlege leier møtet. Det kan vere lurt at de ser filmane igjen, saman. Lag grupper på 4-6 personar og gi ein plansje til kvar gruppe. Diskuter kvar faktor som er skildra i filmane over.
Diskuter:
- Kjenner vi oss igjen i dei utfordringane vi ser i filmane?
- Kva er dei største utfordringane hos oss?
- Kan vi skildre nokon situasjonar frå eigen arbeidskvardag?
- Er det nokon typiske arbeidsoppgåver eller situasjonar som er meir problematiske enn andre?
- Er det andre ting hos oss som er meir relevante?
Hugs at de ikkje skal snakke om korleis de kan løyse utfordringane før i neste møte.
Når statusmøtet er slutt, samlar dei prosessansvarlege inn alle plansjane. Så lagar dei ei oppsummering, som dei skriv inn i den indre sirkelen på plansjane som skal brukast på neste møte, som er tiltaksmøtet.
For prosessansvarlige:
Hva kan vi gjøre hos oss?
Tiltaksmøte
I dette møtet skal de komme fram til kva som er gode tiltak i arbeidsmiljøet dykkar. Møtet tek omtrent 1,5 til 2 timar. Sjå filmen for å få vite meir. For teksting: Trykk CC nedst på filmen.
Prosessansvarlege leier møtet. Start med å sjå filmen over. Lag grupper på 4-6 personar, og gi ein plansje til kvar gruppe. Ta utgangspunkt i oppsummeringa frå førre møte, og diskuter korleis de kan forbetre kvar enkelt faktor hos dykk.
Diskuter:
- Kva er vi gode på? Finn tre bevaringspunkt.
- Er det noko vi kan bli betre på? Finn tre forbetringspunkt.
- Er det enkelte forhold i jobben vi bør vere særleg merksame på?
- Er det arbeidsoppgåver som vi kan organisere annleis?
- Er det andre faktorar i arbeidsmiljøet vårt vi bør ta tak i – og korleis?
Dei prosessansvarlege samlar inn plansjane etter møtet.
Veien videre
Lag ein handlingsplan
Ut frå forslaga i tiltaksmøtet set dei prosessansvarlege opp ein konkret handlingsplan for korleis de skal jobbe vidare med arbeidsmiljøet.
Handlingsplanen bør de henge opp på veggen eller gjere synleg på ein annan måte, slik at de minner alle på tiltaka kvar dag.
Resultata frå arbeidsprosessen bør de også ta vidare i dei formelle organa for arbeidsmiljø- og HMS-arbeid.
For å lykkast er det viktig å gjere jobben med arbeidsmiljø til ein kontinuerleg prosess, og følgje det opp systematisk.
Hugs at arbeidsmiljø er ferskvare! Sett gjerne tidsfristar eller ein konkret dato for eit oppfølgjande møte litt fram i tid, der de saman evaluerer tiltaka de har komme fram til.
For prosessansvarlige:
Hva synes du om prosessen?
Forstod du alt eller var det uklart?
Takk for din tilbakemelding!