Landbruk
'En bra dag på jobb' skal hjelpe dykk som jobbar i landbruket til å få betre arbeidsflyt, meir motivasjon og mindre sjukefråvær. Bruk verktøyet til å skape eit betre arbeidsmiljø!
Om prosessen
Slik bruker dere verktøyet
Opplegget er lett. Det startar med at de på eiga hand ser filmar om ulike tema om arbeidet dykkar. Deretter har de to møter på 1,5 til 2 timar. Basert på innspel frå alle tilsette kjem de fram til ein konkret handlingsplan.
Vi tilrår at leiar, tillitsvald og verneombod samarbeider om å vere prosessansvarlege. Dei har som oppgåve å organisere fellesmøta: bestille materiell, invitere tilsette og leie møta. I tillegg skal dei lage oppsummeringar frå møta og setje opp handlingsplanen.
For prosessansvarlige:
Introduksjon
Ein kort film om kva eit godt arbeidsmiljø betyr
Arbeidsmiljø handlar om litt meir enn trivsel. Det dreier seg om jobben vi gjer: Korleis vi i fellesskap planlegg, organiserer og gjennomfører arbeidet. Sjå filmen for å få vite meir. For teksting: Trykk CC nedst på filmen.
Forberedelser
Kva utfordringar er knytt til arbeidet?
Filmane under skildrar faktorane som i størst grad påverkar arbeidsmiljøet i landbruket. Førebu dykk til statusmøtet ved å sjå filmane på eiga hand. For teksting: Trykk CC nedst på filmen.
Oppgaver for alle:
Sjå filmane og finn ut om du kjenner deg igjen
Har du eigne eksempel?
Ubalanse mellom jobb og privatliv
Opplevinga av at jobben krev så mykje at det går ut over privatlivet, heng både saman med tida ein er på jobb, og når og kor ein jobbar. Balansen mellom jobb og privatliv har noko å seie for om ein trivst og er nøgd med livet. Å handtere denne balansen er noko mange slit med, og for bønder kan det være enda vanskelegare, sidan det alltid er noko å gjere.
Kontakt med biologisk materiale, gassar og organisk støv
Åtte av ti bønder kan fortelje at dei blir utsette for støv frå dyr, korn og andre planter. Ein av fire blir utsette for andre luftforureiningar. Å puste inn gassar og organisk støv kan gi irritasjonshoste, naseplager, allergiar, astma, lungebetennelsar og kroniske lungelidingar.
Aleinearbeid
I dag jobbar dei aller fleste norske bønder i enkeltpersonføretak, og ofte saman med ektefelle og annan familie. Det fører med seg mykje aleinearbeid, som kan vere farleg både direkte og indirekte. Slikt arbeid kan bidra til auka fare for ulykker, og det kan vere ei psykisk påkjenning å vere aleine med alle avgjerder og oppgåver.
Opplevd skaderisiko
Opplevd skaderisiko handlar om kor sannsynleg ein tenker at det er å bli utsett for ein arbeidsskade eller arbeidsulykke. Tryggleiken på ein arbeidsplass avheng av at ein klarer å kjenne igjen farar i arbeidet, og ikkje minst at ein veit kva som kan gjerast for å minimere risikoen for arbeidsskadar og arbeidsulykker.
Fysisk belastande arbeid, støy og vibrasjonar
Bønder og skogsarbeidarar er blant dei yrkesgruppene som har størst førekomst av fysisk belastande arbeid i kvardagen. Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastinga blir for stor eller for einsidig, kan helseplager oppstå.
Andre utfordringer
Monotont arbeid
Monotont eller einsidig arbeid består av arbeidsoppgåver som gjentek seg ofte , slik at ein gjer det same time etter time. Kombinert med høgt arbeidstempo og avgrensa moglegheiter for variasjon og pause, vil slikt arbeid kunne auke risikoen for helseplager. Monotont arbeid har også ein samanheng med fråfall frå arbeidslivet.
Hudkontakt med reingjerings- og desinfeksjonsmiddel
Produkt til vasking og desinfeksjon kan ofte ha irriterande, allergiframkallande eller etsande verknader på huda. Dette kan føra til hudplager og hudsjukdommar.
Hudkontakt med avfeittings- eller løysemiddel
Kjemikaliar på huda gir auka risiko for hudplager og eksem. Enkelte stoff kan bli tekne opp i blodbanen og føre til skade andre stader i kroppen.
Vil du vite mer om faktorer i arbeidet? Besøk noa.stami.no - fakta om arbeidsmiljø i landbruk
Hvordan er det hos oss?
Statusmøte
Målet med dette møtet, som tar 1,5 til 2 timar, er å snakke om kva utfordringar som finst på arbeidsplassen dykkar.
Prosessansvarlege leier møtet. Det kan vere lurt at de igjen ser filmane saman. Del dykk i grupper på 4 til 6 personar og gi ein plansje til kvar gruppe. Diskuter kvar faktor som er skildra i filmane over.
Diskuter:
- Kjenner vi oss igjen i dei utfordringane vi ser i filmane?
- Kva er dei største utfordringane hos oss?
- Kan vi skildre nokon situasjonar frå eigen arbeidskvardag?
- Er det nokon typiske arbeidsoppgåver eller situasjonar som er meir problematiske enn andre?
- Er det andre ting hos oss som er meir relevante?
- Hugs at de ikkje skal snakke om korleis utfordringane blir løyste før i neste møte.
Når statusmøtet er slutt, samlar dei prosessansvarlege inn alle plansjane. Så lagar dei ei oppsummering, som dei skriv inn i den indre sirkelen på plansjane som de skal bruke på neste møte, som er tiltaksmøtet.
For prosessansvarlige:
Hva kan vi gjøre hos oss?
Tiltaksmøte
I dette møtet skal de komme fram til kva som er gode tiltak i arbeidsmiljøet dykkar. Møtet tek omtrent 1,5 til 2 timar. Sjå filmen for å få vite meir. For teksting: Trykk CC nedst på filmen.
Prosessansvarlege leier møtet. Start med å sjå filmen over. Del dykk i grupper på 4 til 6 personar, og gi ein plansje til kvar gruppe. Ta utgangspunkt i oppsummeringa frå førre møte, og diskuter korleis de kan forbetre kvar enkelt faktor hos dykk.
Diskuter:
- Kva er vi gode på? Finn tre bevaringspunkt.
- Er det noko vi kan bli betre på? Finn tre forbetringspunkt.
- Er det enkelte forhold i jobben vi bør ha særleg fokus på?
- Er det arbeidsoppgåver som vi kan organisere annleis?
- Er det andre faktorar i arbeidsmiljøet vårt vi bør ta tak i? I så fall, korleis?
Dei prosessansvarlege samlar inn plansjane etter møtet.
Veien videre
Lag ein handlingsplan
Ut frå forslaga i tiltaksmøtet set dei prosessansvarlege opp ein konkret handlingsplan for korleis de skal jobbe vidare med arbeidsmiljøet.
Handlingsplanen bør de henge opp på veggen eller gjere den synleg på annan måte, slik at alle blir minte om tiltaka kvar dag.
Resultata frå arbeidsprosessen bør de også ta vidare i dei formelle organa for arbeid med arbeidsmiljø og HMS.
For å lykkast er det viktig å gjere jobben med arbeidsmiljø til ein kontinuerleg prosess med systematisk oppfølging.
Hugs at arbeidsmiljø er ferskvare! Sett gjerne tidsfristar eller ein konkret dato for oppfølging litt fram i tid, der de saman evaluerer tiltaka de har komme fram til.
Lykke til!
For prosessansvarlige:
Hva synes du om prosessen?
Forstod du alt eller var det uklart?
Takk for din tilbakemelding!